Seksualiteten
- en av livets sublime goder og gleder
Religioner er spesielt opptatt av dette med seksualitet, særlig de store religionene som dyrkes i Norge. Biskoper, teologer og prester, ønsker å fortelle hvordan man skal praktisere sex, men frem for alt ønsker de å fortelle hvordan den ikke skal praktiseres. Seksualiteten, som er en av livets sublime goder og gleder, har derfor blitt til en tvangstrøye for millioner av mennesker (R.Kessel)
Frihet preger oss mennesker. Det handler om at et enkelt individ har rett til å utføre enhver handling ut i fra sin egen vilje, noe som omfavner vår tankefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet osv. En annen ting som preger oss mennesker er sex! Vi ønsker vår frihet til å glede oss over nakenhet og erotkk. Dette behovet er medfødt, det er helt naturlige lyster. Men for mange er denne gleden fraværende. Blygsel, anger og angst hindrer mange fra å oppleve positiv seksualitet. Det er fra ca. år 200 det ble beordret at man ikke skulle nyte det seksuelle. Man må jo undre: Er ikke det naturstridig å skulle leve som om seksualitet er en klamp om foten? Vi må vel anta at kirken har sine grunner, og da aller helst bør det være gode grunner til slike forbud.
Man vet at det er mange forbud når det gjelder seksualitet, men vet man hvorfor?
Dere har hørt det er sagt: "Du skal ikke bryte ekteskapet."[Dette krevde Gud, og det var jo en overkommelig og samfunnsnyttig plikt.] "Men jeg sier dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær, han er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter. [Dette er Jesus som måtte overgå sin Fader med å skape en synd som ikke noen menneske kan motstå.] (Matt 5, 27-28). Gud mener altså at man ikke skal bryte ekteskapet, men kirkene - med litt drahjelp fra Jesus - har gitt seg selv retten til å utvide denne sjette loven, slik at den ble til et sett spilleregler som tar for seg alt i fra våres innerste tanker til våres klesdrakter. Hvordan kunne Jesus forvente at mennnesket skal ha kontroll over sine tanker? Det Jesus gjør her, bevisst eller ubevisst, er å skape en synd som intet menneske kan motstå. Ikke fordi vi er svak, men fordi vi er mennesker! Kirkene har forstått at en slik synd er et ypperlig maktmiddel. De troende blir avhengig av sine skriftemål, fordi kirkens forbud og påbud er umulig å leve opp til.
Er det ikke fristende å hevde at vi/oss/dere/deg/meg har et helt normalt syn på seksualitet, som om det er bare dypt troende katolikker, muslimer og ortodokse jøder som later som de er aseksuelle vesen. Oss andre trenger verken å skrifte eller be om tilgivelse, for vi har virkelig forstått at våre seksualitet er 100% naturlig, som om dette er gudegitt. Men slik er det altså ikke! De fleste kjenner til formaningen om å unngå all intimitet utenfor/før ekteskapet, homofili er en styggedom, og onani og begjær er en synd. Samtidig er samboerskap ensbetydende med å leve kontinuerlig i synd.
Den Lutherske kirken er nok mer moderne enn den katolske, men også denne kirken er opptatt av hva folk gjør under dyna. Forsatt finnes det protestantiske prester som mener homofili er en synd, fordi det står slik i 3. Mosebok: "Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig." Og i dag, etter kirke og stat har skilt lag, er det en rekke prester som oppforder oss til å vise respekt for kirkens homo-fordommer. Og det ser sannelig ut som at prestene endelig får sin støtte, både av sine tilhengere og sine motstandere (ny-ateistene); for hvorfor skal de homoseksuelle på død og liv gifte seg ei kristen kirke, i ei kirke som tydelig har markert sin homofobi, blir det spurt...
De homoseksuelle som ønsker å gifte seg i en kirke ønsker dette fordi de er kristne og fordi de er medlem av denne kirka. Hvor vanskelig er det å forstå da? Hvordan kan oppegående, tenkende mennesker hevde at man skal vise respekt for slike fordommer og holdninger som kirka viser i dag. Det blir jo det samme som om jeg skulle bruke Guds ord for å frata (nesten) alle kristne retten til å gifte seg i kirka. Kristne onanerer de og, de hopper av i svingen, de har analsex sikkert like ofte som ateister, og de har også kåte fantasier om nabokjerringa. Derfor kan jeg si: Ingen, absolutt ingen, har noen rett til å bry seg om hva andre gjør under dyna. Dette er en privatsak. Noen er såpass freidig å hevde at homofoli er en styggedom, det er en sykdom og det er unaturlig. Men asså; klart dette er naturlig. Homsesex skjer frivillig hver dag, hele året, i alle samfunn, verden over, og helt siden tidens morgen. Det burde vel være bevis nok på at homsesex er naturlig(?) Jeg mener: Siden det ikke står noe om homofoli legning i bibelen, burde kirka vise respekt for denne kjærligheten, for dette handler først og fremst om kjærlighet mellom to mennesker. Istedet for å fordømme, true og skremme, burde alle vise toleranse og respekt, for det å skulle fordømme mennesker ut i fra deres legning er et krystallklart brudd på menneskerettighetene.
Homofoli er det naturlige, homofobi er unaturlig.
Ateisten Napoleon Bonaparte avkriminaliserte homofili i sitt lovverk av 1804, men mannlig homofili var forbudt i Norge frem til 1972 og sosialt uakseptert enda lenger i noen samfunn frem til i dag (2012). I dagens moderne Norge blir de homofiles rettigheter beskyttes juridisk av likestillingsloven og rasismeparagrafen. Dette forteller at nordmenn, både kristne og ikke-kristne har fordommer mot homoseksuelle. Det sitter faktisk mange menn og kvinner som tror at deres eget seksualliv er det perfekte eller det mest "naturlige." Og mange av disse har homofobi. Homofobi er ikke naturlig, det er en sykdom. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det fryktede stimulus. Når frykten er utenfor egen kontroll, og hvis frykten forstyrrer dagliglivet, kan kriteriene for en diagnose på en av angstlidelsene være oppfylt. Homofobi finner man overalt, også utenfor kirka. Den opptrer i forskjellig former, alt fra forfølgelse og åpen trakassering, til mer tilsynelatende uskyldig hetsing, som f.eks påtrengende morsomheter om seksuell praksis. Dette er noe som burde vært uønsket i et samfunn som preker om likeverd og retten til frihet. Dette er heller ikke ønskelig i ei folkekirke som preker om nestekjærlighet og evig liv i paradis om du takker ja til til den kristne tro.