Islam for nybegynnere

Islam er en verdensreligion, både ved sitt budskap og ved sin utbredelse. Islam ble til på den arabiske halvøy på 600-tallet og er den yngste religionen blant de store verdensreligionene. I likhet med kristendom og jødedom er islam en monoteistisk religion, der det finnes bare én Gud (jfr. monoteisme). Islam er en aktivt misjonerende religion og en åpenbaringsreligion. Islam er den nest største av verdensreligionene (etter kristendommen) med cirka 1,2 mrd. tilhengere (år 2000), og den er i sterk vekst.
Islam betyr underkastelse (under én Gud) eller hengivelse, og i Koranen brukes betegnelsen islam om den religionen profeten Muhammad forkynte. Den som bekjenner seg til islam kalles muslim.
Det islamske fellesskapet kan deles i to hovedgrupper: sunni-islam og sjia-islam. Sunni- muslimer utgjør flertallet, omkring 85 %. De resterende 15 % er sjia-muslimer. En av de mer synlige forskjellene på sjia- og sunnimuslimer er bruken av presteskap og bedepraksis, samt dyrkelsen av martyrer. Sufisme, som blir regnet som en mystisk retning innen islam, fins både innen sjia-islam og sunni-islam. (Les mer: Sunni og sjia-islam/ sufisme).
Islam oppfattes ofte som araberens religion, noe den så klart også er. Arabisk er et verdensspråk på grunn av islam. Men araberne utgjør i dag en minoritet i islams verden. Det bor for eksempel flere muslimer i Tyskland enn i Jordan og Libya til sammen. Kjerneområdet for islam er de arabiske landene i Midt-Østen og Nord- Afrika, men den tallmessigst største gruppen muslimer finnes i dag i Sør-Asia og Sørøst-Asia, i Bangladesh, Pakistan, Indonesia og India. Betydelige muslimske minoriteter finnes i Kina og i de sentral-asiatiske republikkene. Afrika er det eneste kontinent der islam er majoritetens religion.I Europa er islam den nest største religionen, etter kristendommen. Dette i stor grad på grunn av innvandring. I Vest-Europa er alle retninger og teologiske skoler innenfor islam representert, fra de mest moderate og reformvennlige til de mest ekstremistiske minoritetsgruppene. Også USA har et økende antall muslimer.
Det er mange land som kan betegnes som islamske stater, men uten at noen av dem har særlig til felles. Noen land blir styrt som et enevelde, andre som kongedømmer. Noen land har et teokrati, hvor den eneste loven er shari'a, men andre land er styrt som muslimske rettstater.

ISLAM I NORGE
I 2004 bodde rundt 120 000 personer med muslimsk bakgrunn i Norge. 78 000 av disse var organisert i en moské eller islamsk forening. Flertallet av muslimene i Norge er sunni-muslimer, men det finnes også mindre grupper av sjia-muslimer.Den muslimske befolkningen er i hovedsak innvandrere, flyktninger eller asylsøkere fra den muslimske verden. De største innvandrergruppene med islamsk bakgrunn er pakistanere, tyrkere og marokkanere. Blant flyktningene er de største muslimske gruppene fra Iran, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Somalia og Irak. Det finnes omkring 900 norske konvertitter til islam, de fleste er kvinner gift med muslimske menn.
Minst halvparten av moskeene (menighetene) er basert i Oslo og Akershus. Det finnes også moskeer i Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bergen, Tønsberg, Nord-Trøndelag og Troms.

Troslære
Troslæren har som oppgave å formulere læren og budskapet i religionene. Troslæren er ikke privat, men i henhold til grunndokumenter, som Koranen og trosbekjennelsen (shahada). Islamsk troslære sammenfatter ofte troen i seks punkter. (les mer: trosbekjennelse)

Læren om Allah:
I oppgjøret med den arabiske polyteisme forkynte Muhammad at det kun er én Gud, nemlig Allah, som betyr guden. Allah er skaperen og dommeren. Han er allmektig og hevet over alt jordisk. Han er dommeren ved tidenes ende. Islam lærer at det er menneskets oppgave å ta i bruk skaperverket og i lydighet gi seg under Allahs vilje. Egenskapene til Allah kommer frem gjennom hans 99 navn, for eksempel Den barmhjertige, Den allmektige, og Dommeren.
Læren om Allahs engler:
Troen på engler er en sentral del av det som forkynnes i islam. Islam lærer blant annet at åpenbaringene til Allah ble gitt muntlig til Muhammed ved hjelp av erkeengelen Gabriel gjennom drømmer. Engler blir navngitt både i Koranen og i Hadith. (les mer: Gabriel – ifølge islamsk tradisjon)
Læren om Allahs bøker:
Islam lærer at Allah har sendt flere profeter til menneskeheten. Noen av profetene fikk tildelt Skrifter. De meste kjente skriftene er Tawrat (Tora) som ble åpenbart for Moses, Zabur (salmenes bok) som ble åpenbart for David, Indjil (Evangeliet) som ble åpenbart for Jesus, og Koranen som ble åpenbart for Muhammed. I islam lærer man at Koranen er Allahs ord i bokstavelig forstand. (Les mer: Koranen)
Læren om Allahs profeter:
Islam lærer om mange profeter (jfr. profet). Profetlæren bygger videre på en jødisk/kristen arv. Ifølge Koranen gav Noa, Abraham og Moses Guds budskap til jødene, og Jesus, som æres som en stor profet, grunnla det kristne fellesskapet. Profetene ble utvalgt Allah for å overbringe Hans budskap til menneskeheten, men profetenes budskap ble imidlertid misforstått og forvansket av tilhengerne. Muhammad vendte derimot tilbake til det opprinnelige budskapet og formidlet dette i Koranen. Islam lærer at Muhammad var Allahs siste sendebud. Muslimer tror der i mot ikke på at profeter er engler eller Guds sønn.(Les mer: Jesus i islam).
Læren om den siste dag og livet etter døden:
En grunnleggende dogme i islam er troen på dommedag. Muslimer lærer at ved dommedag skal alle mennesker vekkes i live og ta anasvar for sine handlinger. I motsetning til kristendommen finnes ikke begrepet arvesynd i islams lære. Det betyr at ingen skal straffes til helvete for andres misgjerninger. De skal stå til ansvar kun for sine egne handlinger. Islam lærer at Allah er «Den Mest Tilgivende». Om man ber om tilgivelse vil også Allah vise barmhjertighet og gi adgang til paradis, som er Allhas rike.

Læren om forutbestemmelsen (skjebnen).
Islam lærer at Allah har kunnskap om det som skjer på forhånd. Det betyr at menneskene ikke kan forandre sine skjebner om ikke Allah ønsker at det skal skje. Men mennesket har fått fri vilje.

Virkelighetsforståelse
Islam omfatter hele virkeligheten, og Allahs lover gjelder prinsipielt for hele livet. Islam har et lineært livssyn. Allah skapte verden og skal sette en slutt for den på Dommens dag. Islams grunnleggelse går tilbake til verdens skapelse og det første mennesket, Adam, som også er Allahs første profet. Etter livet på jorden og dommens dag skal menneske gå inne i det evige liv, enten til «Paradisets hage» (himmelen) eller til «ilden» (fortapelsen).

Religionsutøvelse
De fem søylene holder billedlig talt opp islams hus. De fem søylene omfatter det mest sentrale i religionsutøvelsen.

Fremsielse av trosbekjennelsen,(shahada) som lyder: "Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet." To grunnleggende trossannheter understrekes derved: 1) læren om én Gud, og 2) profetlæren. En streng monoteisme preger islam; Gud er én.
Bønnen (salat) som er rituelle bønner fem ganger daglig, vendt mot Mekka. (Les mer; bønn i islam)
Fasten (sawm) er en av de islamske høytidene. Fasten innebærer totalavhold fra mat,drikke, røyk og seksuelt samkvem, fra soloppgang til solnedgang i måneden ramadan, som er den niende måneden i den islamske kalenderen. «Skjebnenatten» eller «Maktens natt, natten da åpenbaringen ble sendt til jorden, feires den 21. ramadan av sjia-muslimer og den 27. ramadan av sunni- muslimer. (Les mer: ramadan)
Den religiøse skatten(zakat), som utgjør 2,5 % av årets netto-overskudd. Dette blir gitt til de fattige eller til religiøse virksomheter.
Pilegrimsferden (hajj) til Mekka, som skal utføres en gang i livet dersom man har økonomiske evne til det. Mekka er den helligste byen for muslimene, for det er her Ka'ba'en ligger (islams sentrale kultsted). Pilegrimer strømmer hvert eneste år til Mekka for å be om tilgivelse og få slettet sine synder. Medina, profetens hjemby, er også en hellig by for muslimene. Den var Kalifatets politiske sentrum inntil 661, hvor det umayyadiske kalifat ble etablert. Medina inngår ikke som en fast del av pilegrimsferden, men mange muslimer avlegger likevel i denne forbindelsen byen et besøk. (Les mer: kaba)

RITUELL RENHET
Det kreves renselser (med vann) før de religiøse pliktene kan utføres (wudu). Kravet om rituell renhet preger tradisjonelt det daglige og praktiske liv i alle detaljer. Denne ytre renselsen er som et bilde på en indre forberedelse til møtet med Gud. Renhetskravet ligger også til grunn for en rekke forbud, som forbudet mot svinekjøtt, rovdyrkjøtt, mot kjøtt av dyr som ikke er rituelt slaktet (jfr. Halal) og mot alkohol. Renhetskravet ligger videre til grunn for omskjæringen, som er det ytre tegn på mannens tilhørighet til fellesskapet.

Overgangsriter
Overgangsriter er det seremonielle som knyttes til livets stadier, som fødsel, overgang fra barn til voksen, ekteskapinngåelsen død og begravelse. De følgende tre ritualer omtales som religiøst anbefalt (sunna), men de er ikke obligatoriske.

FØDSEL OG NAVNGIVINGSRITER
I følge islam er alle mennesker ved fødselen i en tilstand av fitrah, det vil si; renhet overfor Gud. Denne tilstanden varer så lenge en ikke er i stand til å ta avgjørelser selv og dermed bli ansvarlig overfor Gud. Små barn har derfor ikke obligatoriske overgangsritualer, men går vanligvis gjennom et utvalg ritualer som bekrefter deres tilhørighet til det muslimske fellesskapet.

I islam settes i følge Koranen både svangerskap og fødsel i forbindelse med oppstandelsen. En gammel tradisjon sier at det er en engel som blåser liv i fosteret når det skapes, og denne engelen er i aktivitet under hele graviditeten. Rett etter fødselen hviskes oppfordringene til bønn i barnets høyre øre og trosbekjennelsen inn i det venstre. Det er som regel faren som gjør dette. Navngiving skjer etter seks eller sju dager etter fødselen i den såkalte aqiqa- seremonien. Tradisjonelt skal det slaktes dyr for den nyfødte. Dette vil si at idet slaktingen utføres, skal barnets navn nevnes. Ved aqiqa-selskapet er det vanlig å barbere barnet, eventuelt klippe av en hårlokk. Det som tilsvarer vekten av håret i sølv eller gull, kan gis som almisse.
Omskjæring er verken nevnt i Koranen eller i de viktigste hadithene, men praktiseres likevel allment i islam. Dette finnes sted enten en eller to uker etter fødselen, eller mellom sju – og ti års alderen. Seremoniene ledsages av festligheter. Omskjæring av piker er en før -islamsk skikk som har holdt seg i en del muslimske miljøer. Tidspunktet kan variere fra småbarnstadiet til puberteten. Skikken er omdiskutert også innen islam. I Norge er omskjæring av piker forbudt ved egen lov (Lov om forbud mot kjønnslemlesting, vedtatt i Odelstinget 21.11 1995)
En fest av mer folkelig tilsnitt er feiringen av barnets første tann, noe som er vanlig blant tyrkere. En annen vanlig skikk er Bismillah-seremonien. Den finner sted da barnet er fire år, fire måneder og fire dager gammelt. Barne kles opp i fine klær og lærer Bismillah-formelen, som er «I Guds, den barmhjertige, den nåderikes navn!» Dette er ment som oppstarten på barnets fremtidige innlæring av Koranen.

FRA BARN TIL VOKSEN
Når muslimske barn når puberteten, blir vedkommende et «pliktsubjekt» (mukallaf). Det betyr at de blir underlagt de religiøse forskriftene og at de skal kunne fremsi trosbekjennelsen (shahada), den første av islams fem søyler. Det finne imidlertid ingen tradisjonelle seremonier for å markere dette.

BRYLLUPSRITER
Innen for islam er det forskjellige utforminger av bryllupskikkene. Det finne altså ingen fast forskreven religiøse innslag. Selveste seremonien kan finne sted i moskeen eller i brudens hjem, ved at ekteskapskontrakten underskrives i vitners nærvær, og gjerne med en religiøs leder til stede, som en imam. Bruden kan pyntes, for eksempel med at hennes ene hånd kvelden før farges med henna. Kvelden kan hun tilbringe sammen med de kvinnelig gjestene, mens brudgommen feires sammen med mennene. På bryllupsdagen møtes de alle i brudgommen hjem. Den forsatte feiringen kan forgå både atskilt og i fellesskap for begge kjønn. Noen steder feirer man i tre dager,men her finnes det ulik lokal tradisjoner.

DØD OG BEGRAVELSE
I islam er kremasjon forbudt. Kremasjon er uforenlig med islams lære om oppstandelsen (jfr. Oppstandelse). Gravferden skal helst skje innen ett døgn etter dødsfallet. Den døde vaskes og stelles av personer av sitt eget kjønn eller av sin ektefelle. Liket svøpes i et hvitt stoff uten sømmer. Man frakter liket til gravlunden i en kiste, men gravleggingen skjer tradisjonelt rett i jorden. (I Norge brukes man en enkle kiste). Blomster og lys brukes ikke. Den døde gravlegges med armene langs siden og ansiktet vendt mot Mekka. Under gravferden blir det fremfør en bønn. Det legges vekt i mange kretser at man ikke skal sørge over den døde, for tidspunktet er bestemt av Allah.

Islamske høytider
Fester og pilegrimsferder knyttet til imamene og deres gravsteder er et særtrekk ved sjia-islam. Imam Husayns martyrdød ved Karbala den 10. i måneden muharram, spiller en fremtredende rolle og feires av alle sjia-muslimer. Pasjonsspill (arab. taziya), og resitasjon av Husayns historie (arab. rowza-khani) er en viktig del av ithna ashariyyas praksis.

I tillegg til Mekka er Karbala, Najaf (Alis grav), Mashhad, Qum, Damaskus og Samarra betydningsfulle pilegrimssentre for sjia-muslimer. Najaf og Qum er i tillegg viktige lærdomsentre.

Etikk
I følge Koranen er mennesket Guds stedfortreder på Jorden. Islam lærer at mennesket ikke er ondt, men svakt og trenger derfor veiledning. Koranen inneholder veiledning og regler for hvordan muslimer bør leve. Hadithsamlingene har også et stort antall regler som i prinsippet kan omfatte hele livsførselen til muslimer. Hadithsamlingene inneholder fortellinger som ikke er å finne i Koranen. Hadith dekker langt flere emner enn Koranen og er en sentral tolkningsnøkkel til den. I hadith-litteraturen behandles blant annet jihad utførlig, men hadith-litteraturen anvendes også i forbindelse med de mer hverdagslige problemstillingene, som for eksempel i oppdragelsen når foreldre vil fremheve hva som godt og hva som er vondt. Profeten Muhammad er det gode eksemplet.

Kvinne- og samlivssyn
I frelsessammenheng stiller kvinner og menn likt, dette sies uttrykkelig i Koranen (sure 4,124). I sosial og rettslig sammenheng er imidlertid kvinner underordnet menn; «menn har bestyrerrett over kvinner» (sure 4,34). Koranen og shari'a gir kvinner flere juridiske rettigheter, som rett til eiendom, råderett over egen formue og inntekt og rett til særeie for gifte kvinner. Kvinner har rett til arv, men får bare det halve av det en mann får. Kvinners rettslige vitnesbyrd teller også bare halvparten.

Islam tar avstand fra religioner og bevegelser som fornekter kroppens behov, men lærer samtidig en streng seksualmoral. Ekteskapsbrudd og homoseksualitet fordømmes i Koranen. Ekteskapet blir sett som en privatrettslig kontrakt, og denne kontrakten inneholder flere begrensninger for kvinner enn for menn. Retten til å ha opp til fire koner er hjemlet i Koranen. Hvis dere er redde for å ikke gjøre rett mot de foreldreløse, ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire. Men hvis dere er redde for å ikke kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med én, eller med deres slavinner. Det er det mest nærliggende for å unngå å gjøre urett. (sure 4,3).
Ekteskap oppfattes som en plikt for alle muslimer. Skilsmisse oppnås lett for menn, mindre lett for kvinner. Ved skilsmisse har moren foreldrerett til småbarn, men senere har faren eller farens familie foreldreretten.
Påbud om å bære slør (hijab), som er en før-islamsk skikk, har usikker hjemmel i Koranen (sure 33,59; 24, 30-31).
Helt fra 1000-tallet har ortodokse rettslærde akseptert familieplanlegging (prevensjon), men avvist abort.

Gudshus

Moskeen er et islamsk forsamlingssted der den rituelle bønnen kan utføres. De større moskeene har ett eller flere bønnetårn (minaret). Fra minareten kalles de troende til bønn fem (i sjia-islam tre) ganger om dagen ( Les mer: bønn i islam). Islam har ingen faste ritualer som forutsetter en helligdom, og den rituelle bønnen kan utføres hvor som helst. Det er imidlertid vanlig at fredagsbønnen midt på dagen utføres i fellesskap i moskeen. Ved denne anledningen holdes også en preken (khutba). Flere lovskoler har erklært denne bønnetiden i moskeen som obligatorisk for voksne menn. Kvinner anbefales å utføre bønnen hjemme. Når kvinner møtes i moskeen, sitter de alltid atskilt fra mennene.

Presteskap; Islams religiøse ledere og veiledere:

Imam er en tittel med flere betydninger, blant annet bønneleder. Enhver muslim kan fungere som imam, det vil si: lede en gruppe troende under den rituelle bønnen islamsk tittel med flere betydninger:
Mulla er tittel på en sjia-islamske rettslærde.
Ayatollah er en ærestittel gitt til sjia-islamske lærde.
Mufti er en islamsk rettslærd. En mufti avgir en skriftlig rettsvurdering, en fatwa.
Muezzin, er den mann som fra moskeens tårn, minareten, fem ganger hver dag roper ut bønnerop, adhan.

Litteratur
Islams hellige bok er Koranen. Under den tredje kalif, Uthman (d. 656) ble Koranen samlet i den utgaven muslimene fremdels bruker. Koranen, som ofte bare kalles al-kitab (arab. 'skriften, boken'), er skrevet på arabisk og inneholder 114 surer (kapitler). I tillegg til budskapet om Gud, inneholder Koranen de påbud og forbud som er grunnlaget for shari'a.

Billedkunst
I islamsk kunst fantes det fra gammelt av en uvilje mot fremstilling av levende vesener, enten det var i skulptur eller maleri, noe som skyldtes frykt for at bildene skulle bli gjenstand for dyrkelse. Noe direkte forbud mot avbildninger, slik det er i Moseloven, forekommer ikke i Koranen.
Den islamske kunsten fikk tidlig visse felles karakteristiske uttrykk over hele det islamske kulturområdet. Samtidig utviklet det seg regionale stiler, grunnlagt på lokale tradisjoner. Motviljen mot avbildninger av levende vesener gjorde at den kunstneriske virksomheten tidlig ble innrettet mot ornamentikk, kunsthåndverk og kalligrafi.

Musikk i islam
Islamsk musikk har sin bakgrunn i arabisk folkemusikk. Den aller første islamske musikken var bønnerop og resitasjon (jfr. Resitativ-musikk) av Koranen. Da islam spredte seg til nye kulturområder oppsto nye musikalske uttrykk, noe som førte til en teologisk debatt om det var var riktig å bruke instrumenter i forbindelse med kulten. Det ble avgjort at de musikalske innslagene i moskeen skulle være akkompagnert, og foregå på arabisk. Senere ble også musikk knyttet til flere ritual og høytider. Utenfor moskeen synges episke sanger ved høytider og andre anledninger. Islams musikk er basert på det vokal. Det henger sammen med Koranens betydning som Guds åpenbarte ord. Når en tar i bruk instrumenter er det i hovedsak rytmeinstrument som trommer. Andre instrumenter, som fløyter, sitar og lutt, blir også brukt.

Musikk er i dag en aktet kunstform i den islamsk kulturkrets, men samtidig finnes det muslimer som tar avstand fra musikk og sang. Noen muslimer betrakter det som forbudt (haram).

Historisk opprinnelse
Religions-grunnleggeren Muhammad ibn Abdullah ble født i handelsbyen Mekka cirka år 570. Muhammad kom som helt ung i tjeneste i et kjøpmannfirma og deltok i karavanereiser. Han giftet seg med kjøpmanns-enken Khdija. Mekka var et stor handelsentrum på denne tiden. Her fantes det mennesker med ulik tro og ulike guder. Disse gudene kunne være av stein eller tre, gjerne pyntet med tekstiler, gull og farger. I nabolandene, perserriket og det bysantinske riket, hadde man bare én gud.
I år 610, i måneden ramadan, fikk Muhammed sin første åpenbaring. Etter flere åpenbaringer sto han offentlig frem som profet. Han begynte å forkynne om troen på én Gud og dommens dag. Muhammed møtte stor motstand fra befolkningen i Mekka. I 622 flyktet Muhammed og noen av hans tilhengere til byen Yathrib, senere kalt Medina. Dette oppbruddet kalles hijra, og det ble utgangpunktet for islams tidsregning. Det betyr at år 622 er år 0 i den islamske kalenderen.

SAMLING OG SPLITTELSE
I Medina var det mange som sluttet seg til islam, og her fant det nye religionssamfunnet sin form. Muhammed var en inspirerende forkynner, politiker og hærfører. Ved sin død i 632 var han den ubestridte hersker over størstedelen av den arabiske halvøy. I løpet av noe tiår hadde den islamske verden etablert seg. Med militær aktivitet og erobringtrang la muslimske krigere under seg hele midtøsten, Nord-Afrika og viktige områder i Asia. I 711 tok en arabisk hær seg over Gibraltarstredet til Spania, og fra midten av 700-tallet strakte det arabiske-muslimske riket seg fra Spania i vest til Indias grenser i øst. Dels ved islams religiøse appell og dels på grunn av økonomiske privilegier knyttet til det å være muslim, vokste antallet muslimer i de erobrede områdene raskt.

Etter Muhammads død ble det uenigheter om hvem som skulle bli hans etterfølger. Noen mente at Muhammed hadde pekt ut sin svigersønn Ali som sin etterfølger. De mente samtidig at Alis barn måtte være de rettmessige etterfølgerne. Dette er sjia-muslimenes standpunkt (Alis parti). Men flertallet av muslimene ønsket det anderledes. Muhammed etterlot seg ingen sønner, og da var det vanlig blant arabere at man valgte ut en etterfølger. De mente at fellesskapet skulle velge en dyktig leder fra profetens stamme. Dette er sunni-muslimenes standpunkt.

Muhammeds svigerfar, Abu Bakr, ble valgt og fikk tittelen kalif, som betyr profetens stedfortreder. Abu Bakr valgte Umar som sin etterfølger. Etter Umar ble Uthman valgt som Kalif. Etter at Uthman ble myrdet, ble Muhammeds svigersønn Ali valgt, slik som sjia-muslimene (Alis parti) hadde ønsket det. Tilhengerne av Ali mente at Alis sønner måtte bli valgt etter Alis død, men isteden ble Muawija valgt. Muawijas sønn Yazid ble valgt etter han. Det er Alis død i 661 som markerer at enheten i det opprinnelige fellesskapet var brutt.

Tags